Endelig jul!!

Sist uke har vært en underlig uke. Jeg kom meg ut å fly på fredag og lørdag, endelig. På onsdag hadde vi det værste uværet i manns minne men hastighet på opptil 100 knop, trær ikke bare revet opp med roten men røsket opp og kastet flere meter avgårde. Biler blåst av veien og bølger opp til 30 fot (ca 9m) høye og elver som flommer over.

Så kom fin været og jeg kunne komme meg ut å fly igjen. Matt og jeg bestemte oss for en cross country siden det var første gang tilbake i 61482 som har vært ute for en full overhaling og bytte av motor. Vi fløy for 1.7 time og landet på en av de lokale flyplassene. Lørdag var jeg tidlig på flyplassen, endelig skulle jeg ut å fly alene, solo. Det var min første tur solo her i USA så det var spennende. Tok av fra Hillsboro etter og ha ringt inn til flighservice for å gi beskjed om mine planer.

Endelig var jeg i lufta, alene. Rart og sitte der helt for seg selv uten instruktør ved siden av deg. Jeg fløy rett nord og kalte opp McMinnville flighservice for å åpne min flightplan noe som er obligatorisk når man skal fly mer enn 25NM fra flyplassen. Klatret fra 700 fot til 1500 fot for å kommer meg over Cornellius Pas og videre til min første reporteringspunkt, Scappoose så videre til Woodland over Columbia elven. Det var en nydelig dag men det blåste utrolig mye høyere opp. Jeg hadde Mt. Hood og Mt. St. Helen i bakgrunnen hvor vinden skikkelig hadde tak. Heldig vis var det oppe i 11000 fot så jeg trengte ikke bekymre meg.

Det var litt rart og se Mt. Hood og vite at der var det tre klatrere som var savnet. En fra New York og to fra Dallas, Texas. Disse var vist erfarne fjellfolk og hadde vært ute i hardt vær tidligere men alt håp var ute for dem da de hadde vært savnet i over en uke og været hadde ikke vært på sitt beste.

Turen fortsatte vider til Kelso/Longview hvor jeg landet, noe som er obligatorisk for å få godtkjent en cross country. Flyplassen ligger like ved en stor trevarefabrikk så det lukter Moss da jeg var på final for 12. Landet ved taxiway A1 og taxet til landingsplassen for touch down så jeg kunne logge det som CC. Vinden hadde endre etter jeg hadde landet så jeg måtte ta av på 30, svinge mot høyre etter jeg var i luften over en golfbane hvor det var masse som var og spilte tross det var 16 des.

På vei tilbake til Hillsboro og over Kalama kom tåken plutselig og det var masse turbulent luft. Hadde vinden over Mt. Hood kommet hit? Sikksakk mellom tåkebankene, kastet opp og ned i luften, spennende tur dette men like fort som det kom så resten av turen tilbake var lite spennende og jeg landet litt forsinket og fikk en liten skyllebøtte av Matt.

Søndag
Søndager tar jeg som regl fri og finner på noe, så etter en kaffe på Starbucks tok jeg The MAX inn til Portland for å se mer av byen. Solen strålte fra skyfri himmel og det var en 5 grader i skyggen men sikkert 15 i sola så jeg vandret rundt i over tre timer og bare så.
Når jeg satt på The MAX så slo det meg at amerikanere snakker høyt. Har lagt merke til det tidligere men denne gangen la jeg virkelig merke til det. Hadde ikke med meg iPoden min så jeg la virkelig merke til hvor høy de snakker. Har aldri opplevd det på buss eller bane noen andre steder i verden.

Mer kommer.