Instrument

Været her har kommet skikkelig i gang. Den siste uken har det ikke vært noe særlig flyvær da lavt skydekke og vind har gjort det vanskelig å se noe, så hva er mer naturlig enn å lære instrumentflyvning?

Sist torsdag var det så pass vær at vi kunne endelig ta av for å trene instrumentflyvning. Normalt flyr vi visuelt, det vil si at vi alltid har kontakt med bakken så vi til en hver tid vet hvor vi befinner oss mens nå skulle jeg "under the hood" og bare fly etter instrumenter.

"Hooden" er en slags solskjerm som dekker for utsynet men så du kan se instrumentene og fly etter de. Det vanlige helikoptret jeg bruker, N61482 har ikke den type instrumenter som brukes så jeg måtte bytte til N27YS som er riktig utstyrt som kunstig horisont, Vertikal rettnigsviser (om man stiger eller synker), VOR og svingkordinator. Se bildene av de to instrumentpanelene.

Vi tok av fra Hillsboro og hadde rettning vestover. To minutter etter vi tok av fikk jeg den ære å ta på meg "hooden" og min første instrumentflyvning var i gang. Spennende. Matt ba meg holde kurs 270, 700 fot og 60 knop til han sa fra. Enkelt tenkte jeg, det er jo vanlig "straight an level", men hvor feil var jeg ikke. Ikke hadde jeg noe referansepunkt og forholde meg til, heller ikke noe indikasjon på hvor fort det gikk i forhold til terrenget. "Følg instrumentene" kom det fra Matt. Her var det bare å holde tunga rett i munnen og følge med. Sjekke instrumentene hele tiden og holde helikoptret i riktig posisjon.

Så snart jeg følte jeg hadde fått en viss kontroll over det fikk jeg en ny kurs og følge og samtidig stige til 1500 fot. Holde farten, stige og samme kurs var ikke lett. Det gikk opp og ned, høyre og venstre men etterhvert som jeg fikk rutine med å sjekke instrumentene gikk det lettere og letter.

Opp på 1500 fot skulle jeg ta en stander 360 sving. En standar sving skal vare i to minutter og hverken mer eller mindre og min første 360 brukte jeg 1.30 på, så her gikk det litt fort i svingene. Matt sa at det ikke var ille for det viste seg at svingkordinatoren var litt ute av balanse så neste 360 klarte jeg på 2.01 med kompensasjon for feilen i singkordinatoren.

Så holdt vi på med standard oppstigning og nedstigning, svinger under opp- og nedstigning. Matt tok over kontrollen og ba meg lukke øynene og haka på brystet. Vi hadde prøvd dette en gang tidligere for å se hva du følte av hvordan man fløy. Jeg prøvde å følge med på hva han gjorde, først en venstresving, så høyre....eller var det, hmmmmmmmm nei jeg mistet det helt. Prøvde å høre på rotorhastigheten (RPM) om de gikk opp eller ned men klarte ikke følge hvordan han svingte.

"Recovery" hørte jeg i headsettet. Jeg så opp men bare på instrumentene og skulle prøve å rette opp helikoptret. Vi var i en høyre sving, på vei ned og med en hastighet nesten på 90 knop. Stikka forsiktig tilbake og mot venstre, collective forsiktig opp for å stoppe nedstigningen. Oj det var en ny erfaring og følelse. Spennende, la oss gjøre det igjen. Prøvde å følge med hva Matt gjorde. "Recovery" og igjen måte jeg "redde" situasjonen men denne gangen var det totalt forskjellig fra første gang og hva jeg hadde "følelse" av. Rettet opp helikoptret.

Vi gikk opp til 2000 fot igjen for å prøve autorotasjon, det vil si at helikopret går på tomgang og vi skal prøve å lande mest mulig sikkert uten skade, denne øvelsen trener vi ofte på i tilfelle motorhavari. Det viktigste med autorotasjon er å holde hastigheten og finne en trygg landingsplass. Det var overraskende lett og utføre en autorotasjon i "blinde" men kan være fordi vi har øvet masse på det.

Vi hadde vært ute nesten to timer så det var på tide å komme seg tilbake til Hillsboro. På tilbaketuren måtte jeg fortsatt fly "under the hood" men 6 miles ut fikk jeg "lov" til å ta den av og foreta en normal innflyvning til rampen. Landet, stoppet helikoptret og gikk inn for post flight, merket da hvor mye konsentrasjon det var å fly instrument så det ble lite lesing resten av dagen.