Godt Nytt År

Ønsker alle mine lesere et riktig godt nytt år og takk for det gamle.

Ville bare minne på at donasjoner mot bil fortsatt tas mot med takk.

Nye tider

Nytt år står på trappen og banker på og jeg er i USA. Det har vært et begivenhetsrikt år men vil komme tilbake med en kavalkade over 2006 så snart som 2007 har kommet seg inn døren og blitt husvarm.

Først vil jeg takke alle dere som sende meg marsipan (Kari, Kathrine og Laura), det hjelp veldig på julestemmningen. Jeg tar fortsatt mot hjemløs marsipan men er også åpen for omplassering av marsipan. Kan gi dem et godt hjem.

Sist uke har vært rar værmessig. Sist jeg var ute å fløy var den 21 des så kom regnet. Det regnet fra 22 til og med 24 på kvelden. Ikke bare regnet med øste ned. Så når alt var stengt og ikke kunne fly den 25 desember var det nydelig vær med sol og ca 10 grader og så den 26 kom det endelig litt mer regn. Men i dag var det igjen en nydelig dag med strålende sol fra skyfri himmel og endelig kunne jeg dra på en langtur.
Tok av fra Hillsboro og fly rettning vest, nordvest på headding 295. Jeg hadde failet en rute hvor jeg først til Astoriaved kysten, så videre til Seaside og videre ned langs kysten til Nehalem for så og fly direkte tilbake til Hillsboro. Truen til Astoria gikk fint, litt urolig luft (turbulens) ved Saddle Mountain men ikke verre en at det var mulig å fly gjenneom det. Jo nærmere Astoria jeg kom jo mer skyer ble det og tåken som kom sigende innover fra havet.
Landet på Astoria og gikk inn på kafeen for en kaffe og snakke med andre som hadde kommet flyvende inn til Astoria om hvordan været var nedover langs kysten og fikk vite at tåken hadde allerede kommet så det var ikke lurt å fly nedover kysten.
Gode råd var dyre. Skulle jeg snu eller prøv meg? Men utfra tåken så bestemte jeg meg for å returnere samme vei som jeg kom. Etter litt drivstoff tok jeg bane 26 og var på vei tilbake til Hillsboro. På vei opp hadde jeg en fin medvind men nå fikk jeg den selvfølgelig rett i mot meg. Med 20 knops motvinde tok turen tilbake lengere enn jeg hadde beregnet så jeg måtte kalle opp basen og si fra at jeg ville bli forsinket pga vind.

Jeg var ute å fløy i 2.4 i et nydelig vær. Med Mt. Hood og Mt. St. Helen snedekket i bakgrunnen med sole som lyste de opp var det utrolig vakkert og synd er det at jeg ikke kunne ta med kameraet på soloturene men det er litt vanskelig å ta bilder.

Neste gang på Terjes blogg: Årskavalkade for 2007

Endelig jul!!

Sist uke har vært en underlig uke. Jeg kom meg ut å fly på fredag og lørdag, endelig. På onsdag hadde vi det værste uværet i manns minne men hastighet på opptil 100 knop, trær ikke bare revet opp med roten men røsket opp og kastet flere meter avgårde. Biler blåst av veien og bølger opp til 30 fot (ca 9m) høye og elver som flommer over.

Så kom fin været og jeg kunne komme meg ut å fly igjen. Matt og jeg bestemte oss for en cross country siden det var første gang tilbake i 61482 som har vært ute for en full overhaling og bytte av motor. Vi fløy for 1.7 time og landet på en av de lokale flyplassene. Lørdag var jeg tidlig på flyplassen, endelig skulle jeg ut å fly alene, solo. Det var min første tur solo her i USA så det var spennende. Tok av fra Hillsboro etter og ha ringt inn til flighservice for å gi beskjed om mine planer.

Endelig var jeg i lufta, alene. Rart og sitte der helt for seg selv uten instruktør ved siden av deg. Jeg fløy rett nord og kalte opp McMinnville flighservice for å åpne min flightplan noe som er obligatorisk når man skal fly mer enn 25NM fra flyplassen. Klatret fra 700 fot til 1500 fot for å kommer meg over Cornellius Pas og videre til min første reporteringspunkt, Scappoose så videre til Woodland over Columbia elven. Det var en nydelig dag men det blåste utrolig mye høyere opp. Jeg hadde Mt. Hood og Mt. St. Helen i bakgrunnen hvor vinden skikkelig hadde tak. Heldig vis var det oppe i 11000 fot så jeg trengte ikke bekymre meg.

Det var litt rart og se Mt. Hood og vite at der var det tre klatrere som var savnet. En fra New York og to fra Dallas, Texas. Disse var vist erfarne fjellfolk og hadde vært ute i hardt vær tidligere men alt håp var ute for dem da de hadde vært savnet i over en uke og været hadde ikke vært på sitt beste.

Turen fortsatte vider til Kelso/Longview hvor jeg landet, noe som er obligatorisk for å få godtkjent en cross country. Flyplassen ligger like ved en stor trevarefabrikk så det lukter Moss da jeg var på final for 12. Landet ved taxiway A1 og taxet til landingsplassen for touch down så jeg kunne logge det som CC. Vinden hadde endre etter jeg hadde landet så jeg måtte ta av på 30, svinge mot høyre etter jeg var i luften over en golfbane hvor det var masse som var og spilte tross det var 16 des.

På vei tilbake til Hillsboro og over Kalama kom tåken plutselig og det var masse turbulent luft. Hadde vinden over Mt. Hood kommet hit? Sikksakk mellom tåkebankene, kastet opp og ned i luften, spennende tur dette men like fort som det kom så resten av turen tilbake var lite spennende og jeg landet litt forsinket og fikk en liten skyllebøtte av Matt.

Søndag
Søndager tar jeg som regl fri og finner på noe, så etter en kaffe på Starbucks tok jeg The MAX inn til Portland for å se mer av byen. Solen strålte fra skyfri himmel og det var en 5 grader i skyggen men sikkert 15 i sola så jeg vandret rundt i over tre timer og bare så.
Når jeg satt på The MAX så slo det meg at amerikanere snakker høyt. Har lagt merke til det tidligere men denne gangen la jeg virkelig merke til det. Hadde ikke med meg iPoden min så jeg la virkelig merke til hvor høy de snakker. Har aldri opplevd det på buss eller bane noen andre steder i verden.

Mer kommer.

Snart er det jul igjen, og jule varer helt

Ja så heter det i alle fall men her starter de julen allerede i slutten av november og begynnelsen av desember. Vist man ikke vil ha et plasttre i stua så må man være tidlig ute for å få tak i et tre. Det er ikke nok trær til alle så det er om å gjøre og være tidlig ute.

Så hva gjør man med et tre som allerede er innkjøpt og står i bakgården? Jo, man pynter det og setter det inn i stua så julen kan vare lengere. Ikke for det at man ser treet under all pynten og lysene så hadde sikkert vært like lurt å kjøpt inn et plasttre...

Ellers så har den siste tiden vært treg. Ikke for det, været har vært topp med strålende sol og kaldt, men ikke noe flyvning. Sist uke ble den andre Schweizeren satt på bakken og dermed er begge to ute av funksjon og ingen flyvning på meg. Heldigvis kom "min" maskin tilbake fra verkstedet på tirsdag og var klar til bruk på onsdag (i dag) men da hadde en eller annen funnet ut at nei dette går ikke ann, vi må endre været. Så nå øser regnet ned og det blåser kraftig. Hva gjøre en stakkar som bare vil fly litt?

Julen kommer jeg til å feire her borte men tror ikke det blir mye tradisjonell mat som ribbe, pinnekjøtt (stickmeat) eller lutefisk. Har hørt rykter om at det er mulighet å få tak i det oppe i Seattle men uten bil er det ikke så lett komme seg i mellom. Ja ikke det at man trenger bil her men hadde vært kjekt å ha en så jeg kan komme meg litt mer rundt og man får tak i en bil til rundt $1000 (ca 7000 NOK) så er kanskje jeg skal starte en kronerulling?

For de som ønsker å donere for brukt til bil så sier jeg takk for alle bidragene.

Noe jeg ikke kommer til å være uten her i jula er marsipan. Var så heldig å få en pakke fra Norge og en fra Finland med masse marsipan og ja, jeg klarer å spare. Sitter å ser på den men har bestemt meg å vente til jul. Har prøvespist litt men det er vel lov?

Desverre så har jeg ikke noe bilder å legge ut denne gangen men skal skjerpe meg og komme med flere. Lettere når man har transportmiddel og kan komme meg litt rundt å tatt noen bilder.

Ha noen fine uker frem til jul og ikke stress for mye.

Vinteren er her!

-6 var det kaldeste denne uken og det har snødd. Ja, vinteren er kommet til Hillsboro, Oregon. Onsdag morgen var det den kaldeste dagen til nå men har blitt fortalt at det ikke kommer ikke til å bli kaldere.

Den kaldeste månden er januar med gjennomsnittstemperatur på 0.6 grader så det var litt av en overgang til -6 på onsdag. Jeg husker hjemme i Norge når det var kaldt så var det -10 eller lavere, nå har vi +3 og det er isende kaldt kaldt her. Fyrer for fult men det virker kaldt likevel.

Sneen som falt på onsdag natt var borte til kl 09 samme dag så morroa var ikke så lenge men bare en time fra Hillsboro ligger noen av de beste skiløyper (alpint og langrenn) i denne delen av USA. Jeg har ikke kommet meg opp dit ennå, litt vanskelig å farte rundt omkring uten bil så er det noen som vil donere penger til å kjøpe en så er det bare å sende meg en sjekk så jeg kan fortelle mer om området.

Med kulden kommer julen. Juleforberedelsene er på full gang og hvor du går så høres julemusikk, ja det har vært sånn de siste tre ukene. Pynting til jul ser ut til å være en av de viktigste oppgavene en amerikaner har er å sette opp juledekorasjon så tidlig som mulig. Ikke bare ute men inne også. Mange har satt opp juletreet ferdig pyntet og det er ikke desember allerede, tenke hvor lenge julen for de blir.

Vi er endel som vil være her i julen så vi kommer nok til å få det bra. Kommer sikkert til å savne noe av det norske som ribbe, pinnekjøtt og for ikke glemme lutefisk. Ikke for det men jeg har allerede hatt min første lutefiskmiddag da jeg var hjemme i oktober. det som jeg kommer til å savne mest er marsipan og som med sponsing av bil så er det bare å sende marsipan.

En ny uke er over.

Tiden går utrolig fort når man har det gøy. Sist uke var jeg ute å fløy hele fire ganger og hadde det ikke vært for thanksgiving så kunne det blitt fem.

Ja, for torsdag 23 nov var det thanksgiving her i USA og alt var stengt. matbutikkene var åpne til kl 12 men flesteparten av alle bedriftene var stengt og dermed var skolen stengt og ingen flyvning den dagen. Thanksgiving er stort her borte. Alle feirer den og de ser rart på oss utlendinger som ikke har slikt i vårt hjemland. Hvordan går det ann ble jeg spurt her om dagen og det tyder jo på at mange av amerikanerne ikke vet hvorfor thanksgiving blir feiret.

Den første thanksgiving middagen ble feiret på begynnelsen av 1600 og var en fest for å takke gud for markens grøde som var skjenket til bosetterne og for å gjøre heder på Squanto, indianeren som hadde lært innvandrerne hvordan de kunne gjøre nytte av sitt nye land.

Mange av dagens amerikaner har glemt opphavet til thanksgiving og ser på dagen som en fridag fra stress og mas. Ja, ikke at det er noe mindre stress på denne dagen. I flere uker har planleggingen pågått for at dagen skal bli vellykket og mat er innkjøpt, venner og famile er innbudt og klar for feiring.

Dagen starter som regel med frokost og fortsetter med fotballkamp, ja ikke soccer men amerikansk fotball for gå over til middag så snart kampen er ferdig. Her servers alt som er høstet i år og de to viktigste rettene er kalkun og gresskarpai. Mor lager maten mens far serverer gjestene. Tradisjonen må jo holdes ved like.

Jeg hørte på TV her om dagen at normalt inntak av karbohydrater ligger på mellom 400 og 500 per middag i motsetting til på thanksgiving er inntaket på 1400 til 1500. Er det rart at amerikanerne er fete?

Den neste feiringen som står for dør er julen og den blir tatt veldig serriøs her. Både som en handlefest og som en religiøs begivenhet.

Kjedelig uke

Fært så sakte tiden går når været e dårlig å jeg kan ikke fly. Siste uke virket det som om alt var galt. Mandag skulle jeg fly kl 0900 om morgenen men selvfølgelig lå tåken tykk over flyplassen. På tirsdag skulle jeg ikke fly før kl 1300 men da kom det en varmfront innover med regn og sterk vind. Onsdag kom jeg meg endelig ut og fly i litt over en time på instumenter. Rart å tenke på at det må være relativt bra vær for å kunne fly instrument, men sånn er det bare.

Torsdag var det tåke igjen på morgenen så det ble ikke noe flyvning men tok meg i stede en tur inn til Portland med formål å kjøpe julepresanger. Fikk jeg gjort det? Nei da, gikk hvileløst rundt i byen på jakt etter noe jeg kunne kjøpe til mine nieser og nevøer. Må få gjort det snart.

Fredag hadde jeg ikke noe "slot" så jeg hadde tenkt å sitte hjemme og lese, men fikk beskjed at det var den måndlige grillunsjen så da måtte jeg jo en tur innom skolen. Måtte benytte anledningen når det er gratis mat.

Det ser ut til at det vil være lite flyvning fremmover da helikoptret "mitt" 61482 er inne på en totaloverhaling. Motor og endel andre deler skal skiftes og det vil ta ca 1 månde før 482 er ute og operativt igjen. Jeg står kun igjen med instrument helikoptret 27YS men det er mange som ønsker å fly det så det blir nok ikke mye flyvning å skrive om.

Kanskje jeg skulle sitte bare å lese eller ta meg en uke fri og farte litt rundt. Har tenkt på å kjøpe bil for lettere kunne komme meg rundt men må til DMV, det amerikanske biltilsynet, for å ta både teoretist og praktisk prøve. Alle utlendinger må vist gjennom det, ja utenom tyskerne for det har vist verdens vanskeligste førekort system (ja vi andre ler av det), så jeg får registret og forsikret en bil. Her kan man få en relativt bra bil for $500 og oppover. Kunne jo tenke meg en Mustang da men de er litt dyrere, så vi får nå se.

Lite ord til dere som leser dette, ja vist det er noen, legg gjerne igjen noen ord i gjesteboka med ønsker og tips på hva dere vil høre om.

Her er et kart over Oregon.

Lettere å se hvor jeg er. Se til venstre for Portland, ja mot kysten, der er det en liten by som heter Hillsboro. Der er jeg, ja ikke på kartet men i det tettstedet, 80.000 som bor her men ikke noe bysenter å snakke om.

Instrument

Været her har kommet skikkelig i gang. Den siste uken har det ikke vært noe særlig flyvær da lavt skydekke og vind har gjort det vanskelig å se noe, så hva er mer naturlig enn å lære instrumentflyvning?

Sist torsdag var det så pass vær at vi kunne endelig ta av for å trene instrumentflyvning. Normalt flyr vi visuelt, det vil si at vi alltid har kontakt med bakken så vi til en hver tid vet hvor vi befinner oss mens nå skulle jeg "under the hood" og bare fly etter instrumenter.

"Hooden" er en slags solskjerm som dekker for utsynet men så du kan se instrumentene og fly etter de. Det vanlige helikoptret jeg bruker, N61482 har ikke den type instrumenter som brukes så jeg måtte bytte til N27YS som er riktig utstyrt som kunstig horisont, Vertikal rettnigsviser (om man stiger eller synker), VOR og svingkordinator. Se bildene av de to instrumentpanelene.

Vi tok av fra Hillsboro og hadde rettning vestover. To minutter etter vi tok av fikk jeg den ære å ta på meg "hooden" og min første instrumentflyvning var i gang. Spennende. Matt ba meg holde kurs 270, 700 fot og 60 knop til han sa fra. Enkelt tenkte jeg, det er jo vanlig "straight an level", men hvor feil var jeg ikke. Ikke hadde jeg noe referansepunkt og forholde meg til, heller ikke noe indikasjon på hvor fort det gikk i forhold til terrenget. "Følg instrumentene" kom det fra Matt. Her var det bare å holde tunga rett i munnen og følge med. Sjekke instrumentene hele tiden og holde helikoptret i riktig posisjon.

Så snart jeg følte jeg hadde fått en viss kontroll over det fikk jeg en ny kurs og følge og samtidig stige til 1500 fot. Holde farten, stige og samme kurs var ikke lett. Det gikk opp og ned, høyre og venstre men etterhvert som jeg fikk rutine med å sjekke instrumentene gikk det lettere og letter.

Opp på 1500 fot skulle jeg ta en stander 360 sving. En standar sving skal vare i to minutter og hverken mer eller mindre og min første 360 brukte jeg 1.30 på, så her gikk det litt fort i svingene. Matt sa at det ikke var ille for det viste seg at svingkordinatoren var litt ute av balanse så neste 360 klarte jeg på 2.01 med kompensasjon for feilen i singkordinatoren.

Så holdt vi på med standard oppstigning og nedstigning, svinger under opp- og nedstigning. Matt tok over kontrollen og ba meg lukke øynene og haka på brystet. Vi hadde prøvd dette en gang tidligere for å se hva du følte av hvordan man fløy. Jeg prøvde å følge med på hva han gjorde, først en venstresving, så høyre....eller var det, hmmmmmmmm nei jeg mistet det helt. Prøvde å høre på rotorhastigheten (RPM) om de gikk opp eller ned men klarte ikke følge hvordan han svingte.

"Recovery" hørte jeg i headsettet. Jeg så opp men bare på instrumentene og skulle prøve å rette opp helikoptret. Vi var i en høyre sving, på vei ned og med en hastighet nesten på 90 knop. Stikka forsiktig tilbake og mot venstre, collective forsiktig opp for å stoppe nedstigningen. Oj det var en ny erfaring og følelse. Spennende, la oss gjøre det igjen. Prøvde å følge med hva Matt gjorde. "Recovery" og igjen måte jeg "redde" situasjonen men denne gangen var det totalt forskjellig fra første gang og hva jeg hadde "følelse" av. Rettet opp helikoptret.

Vi gikk opp til 2000 fot igjen for å prøve autorotasjon, det vil si at helikopret går på tomgang og vi skal prøve å lande mest mulig sikkert uten skade, denne øvelsen trener vi ofte på i tilfelle motorhavari. Det viktigste med autorotasjon er å holde hastigheten og finne en trygg landingsplass. Det var overraskende lett og utføre en autorotasjon i "blinde" men kan være fordi vi har øvet masse på det.

Vi hadde vært ute nesten to timer så det var på tide å komme seg tilbake til Hillsboro. På tilbaketuren måtte jeg fortsatt fly "under the hood" men 6 miles ut fikk jeg "lov" til å ta den av og foreta en normal innflyvning til rampen. Landet, stoppet helikoptret og gikk inn for post flight, merket da hvor mye konsentrasjon det var å fly instrument så det ble lite lesing resten av dagen.

Halloween

Vet det er noen dager siden Halloween men har fått fikset bildene så tenkte jeg skulle legge de ut noen av bildene jeg har tatt.

Her er halloween utrolig stort. Det planlegges i uker før dagen eller retter sagt kvelden er der og alle kler seg ut. Ungene går rundt i nabolaget og samler gotter mens de voksne smales for en durabelig fest. Som regel legger de det til nærmeste fridag så ikke dagen derpå blir spolert, og da tenker jeg på arbeidsdagen.

Det neste som står for tur er Thanks giveing. Den store kalkuntiden hvor alle, ja nesten alle reiser hjem eller til noen andre i familien for å være sammen og dele av det jorden har gitt denne høsten. Thanks giving er den fjerde torsdag i november som i år vil være den 30 nov. Og like etter Thanks giving er det jul, men det er det for tidlig å skrive om.

Regn, regn og atter regn

Ja det er vist slik vinteren kommer til å bli her. I de siste dagene har det regnet mellom 2 og 5 tommer her (5 - 12 cm) og alt er oversømt. Det som er ille er at mange ikke har råd til forsikringer og det er de som rammes hardest. For de som er her fra eller var her forrige vinter så sier de at det været vi har nå vil være til ute i januar, men det trenges regn. Det har vært ekstremt lite regn her i år.

Valg
Det har vært deltstatsvalg her bort i går. Ja hvem har ikke fått det med seg? Må bare si at det er godt å leve i Norge vdr politikk. Han som kom på andreplass for sentatet i den delen av Oregon jeg bor i hadde brukt over 1 mill usd av egne penger i tillegg til kampanjepengene for å komme inn. Han tapte ikke bare på målstreken men motstanderen kom inn når han passerte 100 metersmerket. Og Bush har kommet ut og beklaget seg til det amerikanske folket med at han er skuffet over dem for at de ikke gjorde som han ville.

Høstlige farver

DSC_0001
Originally uploaded by Golfliv.no.

På vei til skolen en morgen lå tåken tykk over der jeg bor. Gikk ut av døra og begynte å gå mot skolen og da, plutselig var det blå himmel og sola skinte.
Måtte bare ta dette bilde.

En våt dag. Normal høst i Oregon

Det ser ut til at høsten endelig har kommet hit. Ja, det er ikke som høsten hjemme med gradvis kaldere og så sne. Nei her regner det i ett. Varslet for lørdag og søndag var mellom 1 og 2 tommer med regn og det er mye vann.

Så i dag har vært en stille dag og da tenker jeg på flyving. Det har blitt mest lesing og repertering av stoffet som jeg må gjennom for oppflyvningen. Som været ser ut til nå så kommer ikke det til å skje før tidligst i slutten av nov begynnelsen av des, men vi får se.

Men det er jo ikke noe man kan gjøre med været annet enn nyte det som er.

Husk! Tenk positivt, det er jo bare vann ;-)

Første gang som blogger

Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette tidligere?
Hvor mye enklere vil det ikke være å holde kontakt med dere hjemme i Norge?

Så Den første tiden her som blogger vil være å fortelle hva som har skjed frem til nå og legge ut bilder. Det kommer til å ta en liten stund til jeg er oppdatert men får nok tid.

Tiden til nå har vært hektisk med en tur hjem til Norge midt i perioden for å fornye visaet, eller rettere endre det til et som gjorde det mulig for å meg å jobbe her som instruktør i to år.

Jeg holder på med min kommersielle utdannelse nå og begynner på instruktør utdannelsen i løpet av desember. Håper å være ferdig med alt til slutten av januar eller i løpet av februar.

Kommer med mer senere.